En lettfattelig og morsom innføring i livets opprinnelse og utvikling på jorden, tilfeldighetsloven, og evolusjonsteorien.

Det er mange som har det morsomt i denne verden. Og i følge meningsmålinger er de fleste forskere og andre med utdannelse enige i, at årsaken er evolusjonen, siden det er den som har utviklet  deres evne til å ha det morsomt. Evolusjonen er årsaken til alt som har med liv å gjøre, og frembringer konstant nye og fantastiske livsformer og egenskaper.

Mange læresetninger  i evolusjonsteorien  forklarer betydningen av tilfeldigheter.

Dette er en av de store årsakene til det viktige som har skjedd, og til det som kommer til å skje.

Dette prinsippet (antageligvis er det også en lov), har vært med på frembringe alle skapninger på kloden. Ja tilfeldigvis har det også skapt de øynene som leser dette. Flaks eller hva?

Dette tilfeldighets-prinsippet er veldig interessant, og morsomt, når man ser på alt som det får utrettet, og produsert, over hele verden.   

Men det er jo litt trist å tenke på, hvor dårlig forskere praktiserer det, i sin daglige forskning.

De har langt igjen til å forske frem noe så bra som sitt eget liv. Ting tyder på at de aldri vil klare det. Kanskje de legger for lite vekt på tilfeldige forskningsmetoder?

Nå skal vi se litt på hvordan livet startet på jorden. Og derfor reiser vi i tankene bakover i tid.

Vi reiser bakover helt til vi kommer til den første tilfeldigheten i livets skaper-rekke. For alle forskere er enige om at ting skjer i rekkefølge, derfor er det en enkel sak å kjøre bakover i rekka. Og vi kjører så langt bakover som det er nødvendig, og hva finner vi der? Ja det veit alle. Det er der vi finner tilfeldighet nr 1. Etter å ha funnet tilfeldighet nr 1 snur vi. Kjører fremover og kommer så til tilfeldighet nr 2.

Og nå har vi fått litt å tenke på, og skriver derfor følgende: 1+1=2.

Dette foregikk for ca 4 miliarder år siden. Livet oppsto da ved at minst 2 stk tilfeldigheter traff hverandre og slo seg sammen.

Dette var altså begynnelsen til livet, og vi skulle gjerne hatt datoen. Den er dessverre noe utilgjengelig for øyeblikket, men forskere jobber med saken.

Etter at tilfeldighet nr 1 og 2 hadde startet det hele, gikk det ikke lang tid før tilfeldighet nr 3 slo seg sammen med nr 1 og nr 2. Og hvis vi går ut fra at disse 3 første tilfeldigheter var omtrent like store. Har livet nå vokst 3 ganger i størrelse. Deretter kommer tilfeldighet nr 4,5,6,7 osv. Og livet vokser nå hele tiden.

 Og slik skjer den ene tilfeldigheten etter den andre, i en sammenhengende og uavbrutt rekke frem til i dag, hvor du nå sitter og leser dette.

 Og jeg kan tenke meg hvor interessert du er i å få vite hvor mange tilfeldigheter som er bak deg i utviklingsrekken.

Forskere arbeider med å telle, men det står ennå noe opptelling igjen.

Denne perioden kjennetegnes ved udødelighet. Da dette skjedde før døden tilfeldigvis inntrådte. Forskere mener livet måtte utvikle seg mye før livet var klart for den første tilfeldige død. Livet måtte tilfeldigvis utvikle evne til formering før livet kunne dø. Bare slik kunne livet overleve døden.

Så noe av det fine med det som skjedde i denne perioden var at livet tilfeldigvis utviklet seg til flere individer. Dette er vi så glade for i dag. For det er jo nettopp derfor vi kan være kjærester, venner, mammaer, papper, barn, besteforeldre, oldeforeldre osv.

Alle kan jo forstille seg hvordan det ville vært om livet kun hadde fortsatt som ett enkelt individ, slik som det startet i begynnelsen. Da hadde vi ikke hatt det mye morsomt. Da ville det på jorden i dag kun levd et enkelt individ på ca 4 milliarder år. Tenk på det. Ett enkelt individ som hadde gjennomgått tilfeldige forandringer kontinuerlig i 4 milliarder år. Hvordan ville dette sett ut nå? Vi kan være glade, for at vi slipper å være et slikt vesen. For i følge vitenskapelige evolusjonsteorier, kunne dette vesen ha vært deg selv. Du er nok glad for at du slipper å se så rar ut, og være så ensom.

I begynnelsen var livet lite og enkelt, og helt usynlig for mennesker. Og det kunne ingenting. Det kunne ikke engang vokse. Det hadde ikke noen muligheter. Det bare var der.  Kunne ikke vokse, ikke tenke…..,men det døde heller ikke, for da ville ikke du levd i dag.

Heldigvis skjedde det flere tilfeldigheter. Livet begynte å vokse i størrelse. Det vokste seg større og større. Og ble stort. Det la på seg både den og den andre tilfeldigheten. Ja det ble en enorm mengde tilfeldigheter etter noen år. Dessverre mangler forskerne noe detaljkunnskap i denne sammenheng. Men de har klart å trekke konklusjoner. Veldig dyktig gjort.

Hilsen Kåre Sørlie